Mat i maurtua:

«Barnehagen er den største offentlige matarena for norske barn, for over 95 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage. Barn spiser oftest tre måltider hver dag i barnehagen, og i en barnehagekarriere kan det utgjøre hele 3000 måltider. Det betyr at inntil 40 til 60 prosent av barns totale matinntak kommer fra barnehagen, som dermed har meget stor innflytelse på barnas kosthold og matvaner.» (kilde, utdanningsnytt.no

 Det levner liten tvil om at 3000 måltider gir barnehagen et stort ansvar, i å sikre at barna møter sunn og varierte mat ved hvert måltid. Rammeplan sier at «Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.» (s.49, Rammeplan for barnehage)

 

Vi er opptatt av å skape gode vaner, å tilby variert og sunn mat og samtidig by på matglede og opplevelse av nye smaker og konsistenser. Noen barn hiver seg over nye smaker, mens andre er mer reserverte og vil gjerne ha den enkle skiva med leverpostei. Vi vil gi barna nok tid, og nok ro til å spise et godt måltid sammen. Den gode stemninga, og den gode praten rundt bordet er viktig.

 

 

 

Det kan være mange syn på hva barna bør tilbys, og vi tar gjerne imot innspill fra dere. Noe vil vi kunne møte dere på, andre ting ikke. Det viktigste for dere å vite er at vi følger nasjonal faglig retningslinje fra Helsedirektoratet. Den finner du link til HER.

 

Vi forventer ikke at du leser gjennom hele denne blekka, så her er noen eksempler:

 

·         «Barna bør få god tid til å spise, minst 30 minutter». Stort sett bruker vi mellom 30-45 minutter på måltid, og vi oppfordrer barna til å kjenne etter om de er sultne, mette eller tørste.

 

·         «Barnehagen kan bidra til å fremme et variert og sunt kosthold blant annet ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter, fisk, magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin». Disse tingene tar vi hensyn til når vi setter sammen måltidene, samt at vi også følger anbefalingene om begrenset brukt av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, salt og sukker. Vi benytter nøkkelhull-merking, slik det blir anbefalt, og også ¾ (eller høyere) grovhetsskala ift. brød/kornprodukter.

 

·         «Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene, og vann bør alltid være tilgjengelig.» Vi tilbyr lettmelk og/eller vann til måltidene, og barna har alltid vannflaskene sine tilgjengelig.

 

·         «Servering av kaker, kjeks, is, saft og lignende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås» Vi tilbyr ikke is eller kaker ved bursdagsfeiringer, og begrenser også dette gjennom barnehageåret.

 

 

 

Dette er noen av anbefalingene, er du mer nysgjerrig anbefaler vi at du leser gjennom retningslinjene, og kommer med spørsmål til oss.

 

 

 

Rammeplanen gir barnehagene ansvar for å «ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.» Når vi snakker om å utjevne forskjeller er det økonomiske aspektet viktig å løfte frem. Vi ønsker at barnehagen er tilgjengelig for alle, og det er viktig for oss at prisen på kost ligger på et akseptabelt nivå.

 

 

 

Tid sammen med barna er også viktig for oss. Vi ønsker at mest mulig av hver ansatts arbeidsdag brukes sammen med barna, og ikke brukes bort fra barnegruppa (eks på kjøkkenet). Når vi lager ekstralunsj, lager vi mat som barna kan være med på å tilberede.

 

 

 

Jeg håper dette var informativt og oppklarende for dere.

 

Ta gjerne kontakt hvis dere har spørsmål eller tanker rundt dette temaet.